Ultraliv

Som eit skyfall i ein vind, si ho er du berre min?

Om verden den er blind og eg ikkje passer inn?

Når alle perfekt og vil opp og fram

Når normalen er ein drøm bak ein filtervegg av skam

Ein ukjent i eit speil som mala seg med feil

Alt du bygge ned og alt du ikkje ser

Det finare enn du trur, kaoset i deg

Eg veit du vil ha meir, men du er god nok som du er

Ultraliv, Ultraliv, ho si ho vil ha ultraliv

Ho si ho vil alt som er på ei og samma tid

For du strekke deg så høgt mot skyen

Men åpne augene, du er for nydelig

For desse tankene kaster bort for mykje tid

Om du tørr og sjå då er verden din

Det vakraste som finnes er blitzregnet som skinn

Det vondeste som er, er alt slags ensomhet

Og tenk om ingen ser kven du virkelig er

Som tårene som felt i eit stille hav av regn

Ultraliv, Ultraliv, ho si ho vil ha ultraliv

Ho si ho vil alt som er på ei og samma tid

For du strekke deg så høgt mot skyen

Men åpne augene, du er for nydelig

For desse tankene kaster bort for mykje tid

Om du tørr og sjå då er verden

Eg ser ein tendens, ein tendens i det fjerne

Der du lyse som ei reaktorkjerne