Ultraliv
Som eit skyfall i ein vind, si ho er du berre min?
Om verden den er blind og eg ikkje passer inn?
Når alle perfekt og vil opp og fram
Når normalen er ein drøm bak ein filtervegg av skam
Ein ukjent i eit speil som mala seg med feil
Alt du bygge ned og alt du ikkje ser
Det finare enn du trur, kaoset i deg
Eg veit du vil ha meir, men du er god nok som du er
Ultraliv, Ultraliv, ho si ho vil ha ultraliv
Ho si ho vil alt som er på ei og samma tid
For du strekke deg så høgt mot skyen
Men åpne augene, du er for nydelig
For desse tankene kaster bort for mykje tid
Om du tørr og sjå då er verden din
Det vakraste som finnes er blitzregnet som skinn
Det vondeste som er, er alt slags ensomhet
Og tenk om ingen ser kven du virkelig er
Som tårene som felt i eit stille hav av regn
Ultraliv, Ultraliv, ho si ho vil ha ultraliv
Ho si ho vil alt som er på ei og samma tid
For du strekke deg så høgt mot skyen
Men åpne augene, du er for nydelig
For desse tankene kaster bort for mykje tid
Om du tørr og sjå då er verden
Eg ser ein tendens, ein tendens i det fjerne
Der du lyse som ei reaktorkjerne