Som Om Himmelen Revna (ft. Lars Vaular)

Eg veit ikkje kven eg er lengre, og eg veit ikje kven eg var

Eg veit ikkje kven eg kjente, eller kva me gjorde da

Orda har forlatt meg, dagar glidd forbi

Og tankane er eit fengsel som eg må leva i

For det var som om himmelen revna over meg

At sole falt, at alt det der datt ned

Og det var som om himmelen revna over meg

At sole den blei borte, at eg visna utta deg

Ser du samma himlen, stirra du deg blind

Venta du på brudett, der lyset sleppe inn

Du ropte kanskje stille, at ingen blei til deg

At du viska ut deg sjølv for å bli ein del av meg

For det var som om himmelen revna over meg

At sole falt, at alt det der datt ned

Og det var som om himmelen revna over meg

At sole den blei borte, at eg visna utta deg

Tårene henger til tørk, trenger ikkje vare for evig

Vi står på altanen, er våte på beina, og det er ikkje nødvendig

På nettet blir vi dumme, når hjertene veier tungt

Blir hodene til betong, men reis deg opp seg dem om

Du kan få til å fly, spre vingene over byen

Fra skyen kommer det lean, det regner promethasin

Solen i horisonten, anabol steroid

Perler er for svin, verden blir født på ny

For det var som om himmelen revna over meg

At sole falt, at alt det der datt ned

Og det var som om himmelen revna over meg

At sole den blei borte, at eg visna utta deg