Som Om Himmelen Revna (ft. Lars Vaular)
Eg veit ikkje kven eg er lengre, og eg veit ikje kven eg var
Eg veit ikkje kven eg kjente, eller kva me gjorde da
Orda har forlatt meg, dagar glidd forbi
Og tankane er eit fengsel som eg må leva i
For det var som om himmelen revna over meg
At sole falt, at alt det der datt ned
Og det var som om himmelen revna over meg
At sole den blei borte, at eg visna utta deg
Ser du samma himlen, stirra du deg blind
Venta du på brudett, der lyset sleppe inn
Du ropte kanskje stille, at ingen blei til deg
At du viska ut deg sjølv for å bli ein del av meg
For det var som om himmelen revna over meg
At sole falt, at alt det der datt ned
Og det var som om himmelen revna over meg
At sole den blei borte, at eg visna utta deg
Tårene henger til tørk, trenger ikkje vare for evig
Vi står på altanen, er våte på beina, og det er ikkje nødvendig
På nettet blir vi dumme, når hjertene veier tungt
Blir hodene til betong, men reis deg opp seg dem om
Du kan få til å fly, spre vingene over byen
Fra skyen kommer det lean, det regner promethasin
Solen i horisonten, anabol steroid
Perler er for svin, verden blir født på ny
For det var som om himmelen revna over meg
At sole falt, at alt det der datt ned
Og det var som om himmelen revna over meg
At sole den blei borte, at eg visna utta deg